Når man har driten helt opp til halsen, da gjenstår det bare å synge
Samuel Beckett
Som Helge Jansson har kommentert, har dramatikeren Samuel Beckett skrevet skuespillet Sluttspill.
Nobelprisvinneren Beckett (1906 - 89) var ire, men han skrev gjerne på fransk. Han regnes som en av de fremste dramatikerne innen det som kalles absurd teater - jfr overskriften, samt følgende sitat: Ingenting er festligere enn en ulykke, jeg vet da det .....
Beckett var en absolutt sjakk-entusiast, både som spiller og som en som fulgte de store internasjonale matchene i sin tid.
Beckett lærte sjakk av sin eldre bror, samt av sin onkel Howard. Sistnevnte begikk faktisk den bragd å beseire selveste Capablanca under en oppvisning som sistnevnte holdt i den irske hovedstaden Dublin.
Beckett hadde en leilighet i Paris. Bakgrunnen var den andre verdenskrig der han måtte oppholde seg som aktiv i motstandskampen. Her spilte han en rekke partier med sine venner når han hadde tid til det.
Hvorfor var Beckett så interessert i sjakk ?
Vel, hvem vet? Men det har blitt spekulert i det spesielle ved sjakk at her har man en kombinasjon av at spillet er helt fritt, samtidig som reglene er strengt regulerte. Med andre ord, paradokset mellom frihet og restriksjon.
Tilbake til Sluttspillet. Dette teaterstykket utspiller seg i et lukket rom hvor vi møter den blinde Hamm. Han sitter i rullestol og er sammen med sin tjener Clov, som ikke kan sitte. De er ganske så alene, dvs bortsett fra Hamms foreldre som bor i søppelkassser og holder på å dø.
Ikke særlig lystelig det der, men det er likevel en humor - selv om den er bekmørk. Poenget er at det gir en nødvendig distanse til livets håpløshet.
Jeg har full forståelse for at Samuel Beckett ble oppslukt av sjakkens uimotståelighet.