Bernt Nordby gjorde meg oppmerksom på et interessant parti i det spanske universitetsmesterskapet som gjennomføres nå i disse dager. Turneringen kan følges på chessbomb.com Det partiet som vakte Bernt begeistring ble spilt i 4 runde mellom Alvaro Buendia Pinar (2103) med hvit og Efren Garcia Del Campo (1958).  Partiet åpner med avslått dronninggambit. Sort får svake bønder på c7 og a6 og hvit spiller systematisk mot disse to svakhetene som består selv om offiserene foruten tårn byttes ut. Partiet avsluttes ved at hvits konge føres til dronningfløyen hvor monarken avgjør partiet.

Hvits trekk virker enkle og kommer naturlig som en konsekvens av svakhetene i sorts stilling. Er det slik Capablanca spilte?