Jankit

Betegnelsen "indisk forsvar" har, så vidt jeg har funnet ut, sin første kjente bruk i 1884. Referansen var en rekke spill mellom den bengalske spilleren Moheschunde Bannerjee og John Cochrane. De møttes ofte til dyst over brettet i perioden fra 1848 til 1860. Det var selvsagt indieren som benyttet dette forsvaret.

Indisk forsvar består som kjent i at sort møter hvits 1. d4, - med 1. -, Sf6.

Det jeg vil skrive noen linjer om her er det som kalles Gammel-indisk (ok - ikke gammel-dansk denne gangen).

Gammel-indisk skiller seg fra kongeindisk ved at sort utvikler sin løper via e7, i stedet for fianchettoen på g7.

Mikhail Chigorin var visst en tilhenger av å spille slik i de senere årene av sin karriere.

Typiske trekk er:

1. d4, Sf6

2. c4, d6

3. Sc3, Sbd7

og så følger sort opp med e5, og som nevnt løperutvikling til e7.

Junior Tay har skrevet en bok med tittelen The Old Indian move by move. Den ble utgitt for ikke lenge siden. Blant annet inkluderer den et parti mellom Giri og Zuniga fra FIDE World Cup i Tromsø i 2013.

I følge ekspertisen skal gammel-indisk være solid, men det kan ende opp med at sort får en trang stilling. Konge-indisk blir således beskrevet som en åpning med mer dynamiske muligheter.

Grunnen til at jeg har blitt inspirert til å skrive litt om dette er at jeg for tiden er med i en studiegruppe hvor indisk (spesielt konge-indisk) har kommet veldig i fokus. Det er alltids noe å lære, selv om man til vanlig holder seg til b4 og b5.....