Jeg har nettopp startet på en ny ervervelse i mitt etterhvert rikholdige sjakkbibliotek (jeg må innrømme at mange er uleste). Boka er anbefalt av Bernt Nordby - Willy Hendriks; Move First, Think Later. En provoserende tittel, ja. Forfatteren er en erklært motstander av den filosofien som blant annet den kjente sjakkpedagogen og skribenten Jeremy Silman (chess.com) har gjort seg til talsperson for. Denne går ut på å studere kjennetegnene til den enkelte stilling før man tenker på enkelttrekk. Silman mener at de riktige trekkene vil komme naturlig som en konsekvens av å studere ubalansene i stillingene. 

Henriks stiller det helt på hodet. Forståelsen av stillingen kommer ved å gjennomsøke enkelttrekk i en prøve- og feileprosess. Han hevder å bygge på nyere forståelse av hjernens kognitive prosesser.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om dette ennå, men boka er stimulerende og udogmatisk nettopp fordi den bryter med hva som har vært gjengs oppfatning av sjakkveiledning. Her er en stilling som blir presentert i boka. 

Hvit har to bønder over, men står i fare for å miste en offiser. Hvilket trekk kan redde hvit og endog gi en liten fordel? Løsningen har en vakker vri.

Overskriften han har valgt er "My most beautiful move". Han karakteriserer løsningen som vanskelig og innrømmer at han hadde hjelp av Fritz.

God fornøyelse.

Som Jon Åge kom fram til, er Dg3 riktig løsning - å slå dronningen fører til matt. Vakkert ikke sant. Så er spørsmålet - hvilke tankeprosesser førte fram til løsningen. Spørsmålet er interessant fordi den kanskje kan gi noen ledetråder til hvordan vi kan finne gode trekk på brettet i konkrete stillinger. To tankeretninger strides; Prøving og feiling med utgangspunkt i hva vi kan hente fram fra hukommelsen om liknende stillingstyper, partier og manøvre, eller etter en uttømmende analyse av stillingens kjennetegn?

Jeg har lagt inn noen trekk etter anbefaling fra min Stockfish. I sluttstillingen har hvit to bønder mer enn svart hvor e-bonden er en fribonde. Sort har en lett offiser mer, men har en kvalitet under. Summerer vi mekanisk brikkenes verdi (1 for bønder, 3 for lette offiserer og 9 for dronning) finner vi summen 29 for hvit og 28 for sort. Hvit har en fribonde og mulighet til å doble tårn i d-linja. Det er dette jeg finner som argument for at hvit står litt bedre. Kanskje en sterkere spiller kan forklare bedre hvorfor hvit har en fordel?