caketoppers.co.uk

Det er 25. februar og 50-årsdagen til Latin-Amerikas beste sjakkspiller; Julio Ernesto Granda Zuniga. Han er fra Peru.

Denne tidligere bonden nådde sin (foreløpige) topprating i fjor, som 49-åring altså, med 2699 i FIDE-rating.

Vi siterer fra Schach Kalender 2017:

"Nur ein Elopunkt fehlte dem stärksten Lateinamerikaner für die 2700."

Likevel "Granda sagt von sich, ihm fehle die Leidenschaft, um richtig gut zu werden. Er sei nicht mal ein richtiger Schachfan und Profil wider Willen.

Von Mitte zwanzig bis Mitte dreissig bewirtschaftete er ein Stück Land. Aber ein Bauer in Peru hat es schwerer als ein Schachprofil in Spanien."

(Det er litt forvirrende når man søker på nettet om hvorvidt etternavnet hans er Zuniga, eller Granda-Zuniga).

Uansett, vi avslutter med et bilde av peruvianeren (eller heter det peruianeren?)

Wikipedia

Foto: Max Halberstadt

Jeg er ingen ihuga tilhenger av psykoanalysen, verken som terapi eller som teori om menneskets sjelsliv. Jeg synes det blir for mye spekulativt og doktrinært.

Men, uansett kommer man jo ikke utenom Sigmund Freud sin store påvirkning når det gjelder psykologi, kulturliv og samfunnet for øvrig. Jeg har for øvrig vært innom hans bosteder (nå muséer) både i Wien og London.

Men så til saken. Hadde Freud noe forhold til sjakk? Absolutt! Han har skrevet følgende om dette kongelige spillet (fritt oversatt av meg):

"Den som ønsker å lære seg den noble kunsten som sjakk er, og som prøver å gjøre dette via bøker, vil fort oppdage at det bare er åpningsspillet og sluttspillet som lar seg skikkelig uttømmende systematiseres.

Hva så med midtspillet? Jo, når man er ferdig med åpningsspillet så oppstår det så mange endeløse variasjoner at de ikke lar seg fange opp (før man da kommer til sluttspillet).

Så hvordan kan man lære seg midtspillet? Jo, kun ved flittige studier av partiene til mesterspillere."

Så langt Freud. Da spør jeg "familien" her på nettsiden. Enig med Freud?

Freud sammenlignet for øvrig psykoanalytisk terapi med et sjakkparti. Åpningstrekkene og avslutningen kan læres og systematiseres. Men alt som skjer i mellom kan ikke læres kun ved å lese bøker. Her må det tas erfaring og veiledning i bruk.

Chessgraphics.net

Er det en sjakkpersonlighet jeg gjerne skulle hatt en samtale med, da må det være Dr. Savielly Tartakower. Det er ikke mulig nå, ettersom han ble født på denne dagen for 130 år siden og ikke lenger er blant oss. Men, vi får se hva som eventuelt er mulig "på den andre siden".

Hvorfor akkurat ham? Jo, fordi jeg stoler på Harry Golombek når han omtaler Tartakower som "den mest kulturelle og vittigste av alle sjakkmestere jeg noensinne har møtt".

Reuben Fine har tilsvarende karakterisert Tartakower som "en person med en bred almennutdannelse, en mesterlig språkkunstner, poet, filosof og en trivelig samtalepartner". (Wikipedia)

Tartakower er også blitt beskrevet som en glimrende sjakkforfatter, og hans hovedverk er Die hypermoderne Schachpartie  (1924).

Miguel Najdorf omtalte alltid Tartakower som "min læremester".

Det finnes også en historie om Tartakower og åpningen 1. b4, - , men den skal jeg ikke ta mer om her...

Som nevnt, det er 130 år siden han ble født. Det skjedde i russiske Rostov 21. februar, 1887. Foreldre av jødisk opphav.

[Det slår meg virkelig etter hvert som jeg skriver om disse gamle mestrene hvor mange som har jødiske røtter. Har jøder et spesielt talent for sjakk ?].

Etter at foreldrene ble myrdet i en pogrom, flyktet Tartakower til Vest-Europa. Her begynte han på studier, og ble interesert i sjakk.

Hans navn lever fortsatt i flere åpningsvarianter. Godt kjent er Tartakowerforsvaret i avslått dronninggambit:

Tartakower står bak en rekke aforismer når det gjelder sjakk (såkalte tartakowerismer). For eksempel "Die Drohung ist stärker als die Ausführung" (trusselen er sterkere enn gjennomføringen).

Foto: Dan Smith (Wikipedia)

Det finnes jo fortsatt noen sjakkspillere som har en hang til å røyke sigar til tider.

Inspirert av dette gjorde jeg et nettsøk på temaet sigarer og sjakk. Til min overraskelse kom det opp utrolig mye. Det var for eksempel sigarmerker med sjakknavn, selvfølgelig en god del om sigarrøykende sjakkspillere, fine sigarbokser som også var sjakksett, cubanske berømtheter som var interessert i sjakk, osv.

Mest likte jeg en artikkel jeg fant om restauranten Simpson´s-in-the Strand.

Dette er en restaurant i London som har lange tradisjoner; helt tilbake til 1828 da den ble åpnet som Grand Cigar Divan.  (Skiftet senere navn). Den ble da etablert som et såkalt kaffehus "der herrene satt i behagelige divaner og sofaer men de røkte sine sigarer, leste aviser og spilte sjakk" (Wikipedia).

Men dette var ikke det eneste stedet i byen hvor det ble spilt sjakk. Det ble dermed spilt sjakk kaffehusene i mellom, og det foregikk ved at bud (i flosshatt!) løp i mellom stedene med de avgitte trekkene.

Grand Cigar Divan fikk etter hvert ry som sjakkens høyborg i England.