Norske sjakkspillere samlet til middag i går kveld. Foto Helge Jansson

Etter er fellesmiddag i går kveld på Albergo Ristorante Rondo med mye god mat og vin, er jeg litt tung i dag, men setter meg likevel ned for å oppsummere mitt 10 parti. Jeg er godt fornøyd med seieren, og må si meg tilfreds med store deler av partiet. Per satt ringside og fulgte siste del. Det første han gjorde var å gi eleven kjeft for ikke å ha luftet for kongen som lett kunne ha blitt offer for en sekkematt. Det har han sikkert rett i, men jeg var fullt klar over dette under partiet.

Jeg hadde hvit og åpnet som sedvanlig med e4. Min motpart overrasket med svaret b6, såkalt dronningfløy-fianchetto eller Nimzowitsch forsvar – helt ukjent for meg. Jeg fikk et utviklingsforsprang, og følte at jeg hadde et markant overtak. I det 25. trekk ligger det skjult en liten finesse som kunne ha avgjort partiet. Jeg husker nok at jeg følte at det var noe i stilling på dette tidspunktet, men hadde ikke fantasi nok til å finne det. Etter hvert spilte jeg meg til en fribonde som etter at min motpart gjorde noen dårlige trekk, ble avgjørende. Han mumlet aufgeben og rakte fram handa etter 52 trekk. Litt ekstra spenning var det i forbindelse med tidskontrollen ved 40 trekk - det siste ble utført med under ett minutt på klokka.

Nervene ble roet ned med den sedvanlige vodkaen med Per i baren. Skål!

Her er partiet.