Fra sjakkhistorien kjennes en håndfull spillere som var sterke nok til å kunne ha vært verdensmestre, men som aldri ble det. En av aspirantene til denne svært uoffisielle tittelen " den sterkeste spilleren som aldri ble verdensmester " var Akiba Rubinstein, en polsk spiller som absolutt hørte til i den ypperste eliten i årene like før første verdenskrig. Dessverre ble hans karriere såvel som hans mentale helse sterkt  påvirket av krigen,  og senere var han  aldri mer virkelig på tale i VM-sammenheng. Et av de mange berømte partier han etterlot seg er det følgende, fra St. Petersburg 1909, hvor han spilte sort mot Erich Cohn :

Stillingen etter hvits 25. trekk

Og dermed er vi fremme ved et meget berømt sluttspill. Det er alminnelig antatt at Cohn foretok de siste offisersavbyttene i den tro at bondesluttspillet måtte være remis, men fullt så enkelt er det nok ikke. Rubinstein fant her en plan som gikk ut på først å plassere kongen optimalt, og deretter ved bondefremstøt å utnytte kongen ytterligere. Og så vidt jeg vet har man aldri funnet noe forsvar for hvit mot Rubinsteins spilleføring. Det kan nok kanskje være lønnsomt å fordype seg litt i denne stillingen!

Hva ville du gjort i denne stillingen?

Om et par dager kommer fasit.