64 er på en måte et ganske magisk tall !?

Sjakk spilles jo som kjent på et kvadratisk brett med vekselsvis mørke og lyse felt; i alt 64 (8x8) felt.

Dermed har "64" selvfølgelig blitt et viktig begrep i flere sammenhenger.

Det har for eksempel vært navnet på en tidligere dominerende sjakklubb i Fredrikstad.

Det har også vært tittelen på et viktig sovjetrussisk sjakkmagasin som ble grunnlagt i 1924; publisert i Moskva.

Så kommer jeg til mitt personlige anliggende. Jeg er født i 1952, i november. Dermed fyller jeg nettopp 64 om ikke så alt for lenge.

Ettersom jeg er over gjennomsnittet interessert i sjakk, har jeg tenkt en del på om jeg burde gjøre noe spesielt i forhold til sjakk dette "64-året". (Neste år er akkurat det for sent)

Dersom noen har gratulasjoner og/eller forslag til hva jeg burde eller skal gjøre i forbindelse med mitt 64-jubileum - ja, da mottar jeg dette med den største takk !!

Jeg har mottatt siste utgave av tidsskriftet Fjernsjakk (sept 2016).

Her er det en interessant artikkel om det som muligens er verdens eldste sjakkspiller.  Det er Tor-Arne Klausen som har møtt ham i postsjakk (fjernsjakk) som forteller.

Det dreier seg om den ungarskfødte Zoltan L. Sarosy som nå bor i Toronto, Canada. Han fylte nylig 110 år !

Han fikk en tittel som ungarsk sjakkmester i 1943.

Zoltan lærte seg sjakk som 10-åring og har altså spilt sjakk i ca 100 år.

Etter at han emigrerte til Canada på 1950-tallet begynte han med postsjakk. Han vant det canadiske postsjakkmesterskapet i årene 1967, 72 og 81.

Sin første PC skaffet han seg da han var 95 !

Han har blitt spurt om hva som er hemmeligheten ved sitt lange liv.  Hans svar har en humoristisk snert. Han forteller at han fortsatt jobber med å finne oppskriften. Når han har kommet fram til det, skal han ta patent på den, og så vil han avsløre den.

Det er i dag 120 år siden Friedrich Sämisch ble født i den tyske byen Charlottenburg. Han ble med andre ord født 20. september 1896.

Charlottenburg er for øvrig en historisk interessant by som feiret sitt 300-års jubileum i 2005. I dag er Charlottenburg en del av det man kan kalle Stor-Berlin.

Ok, nok om det...

Sämisch døde i 1975, i Berlin.

Sämisch var altså en tysk mesterspiller, og han var blant de første 27 som verdenssjakkforbundet FIDE utnevnte til stormestere i sjakk. Dette skjedde i 1950. Det var særlig på grunnlag av hans gode turneringsresultater på 1920-tallet.

Det var ikke bare, bare å vokse opp i Sämisch sin levetid. Her kom jo både første og andre verdenskrig. Det fortelles at under andre verdenskrig jobbet Sämisch i velferden for de tyske troppene rundt om i Europa. Han var såkalt "Betreuer".  Mye av jobben bestod i å gi sjakkoppvisninger (simultan, osv) for tyske soldater. Da han var i Spania i 1944 foreslo han på sitt humoristiske vis å spille simultan mot de britiske troppene på Gibraltar. Forslaget ble gitt til den britiske ambassadøren, men ble imidlertid avslått av engelskmennene......

Sämisch var for øvrig temmelig frittalende. Sommeren 1944 var han på en sjakkturnering i Praha. Her var det selvsagt fullt av Gestapofolk. Men likevel, midt under turneringen begynte Sämisch å kritisere Hitler. Ludek Pachman indikerte forsiktig overfor Sämisch at det muligens kunne være lurt å ikke snakke så høyt. Men Sämisch brydde seg ikke. Han svarte med høy stemme: "Javel, er du ikke enig i at Hitler er en idiot ?"

Da Sämisch kom hjem til Tyskland ble han arrestert og fraktet til en konsentrasjonsleir.

Da Sämisch var 73 år, altså i 1969, spilte han i en minneturnering for Adolf Anderssen i Büsum i Tyskland. Så spilte han i en turnering i Linköping i Sverige. Han tapte alle partiene i begge turneringer (henholdsvis 15 og 13). Og, alle ble tapt på tid.....

Ja, ja - hva skal man si ?

I dag er Sämisch best husket for sine bidrag til åpningsteorien.

Det finnes 2 Sämisch-varianter - én i kongeindisk, og én i Nimzo-indisk.

Her kan du se på den kongeindiske varianten:

Og her kan du studere den Nimzo-indiske varianten: