I 1909 var den 31 år gamle  Frank Marshall nokså klart den førende sjakkspiller i USA . Han var amerikansk mester, han hadde vært i Europa og klart seg bra blant ledende mestrene der, og Harry Pillsbury, det andre store amerikanske sjakknavnet, var død tre år tidligere. Antagelig har Marshall ikke følt seg særlig urolig over en utfordring fra Jose Capablanca, en ung cubaner som var i USA for å studere. Riktignok hadde cubaneren nylig gjennomført en turne med simultanspill og med strålende resultater rundt i USA, men Marshall var nok temmelig klar favoritt i egne øyne og også hos "ekspertisen". En dissenterende røst var Emanuel Laskers - verdensmesteren hadde åpenbart et skarpt øye for talent! Og Lasker fikk absolutt rett: 8 -1 samt 14 remis i favør av Capablanca var et temmelig entydig resultat.

Vi tar for oss matchens 23. og siste parti: (og går inn etter hvits 18. trekk Tc3)

Og her kan det vel passe med en liten fundering over hva sort nå skal basere sitt videre spill på. Det skulle vel ikke være for altfor vanskelig å se?

Leserne oppfordres som vanlig til å finne planen for hvit. 

Under følger partiet i gjennomspillbar form og Bernts kommentarer.