Forfall/Termin

rolf.livendahl-at- gmail.com 
sms 97687051 for forfall

Husk fremmøte kl 1830.

 

 

Norsk rating - adjø, goodbye, farewell, addio, adiós - und nicht auf wiedersehen

 

philosophicalmindmax.blogspot.com

Norges Sjakkforbund har nylig presentert norske ratingtall for aller siste gang. Og takk for det! En epoke er over. Denne dobbeltkjøringen med både norske tall og FIDE-tall har (etter min mening) ridd norsk sjakk som en mare nå i minst 5 år. Det blir nesten som å operere med både venstre- og høyrekjøring samtidig.

Men, OK, nå har vi endelig fått bestemt oss. Fra nå av er det FIDE-rating som gjelder. Det særegne norske er i ferd med å ta plass i historiebøkene.

Og da som kjent for de fleste, det er separate ratinger i 3 kategorier: Vanlig langsjakk, hurtigsjakk og lynsjakk.

 

Hva en maskinanalyse kan gi

Å analysere egne partier er en god praksis som kan hjelpe en til å bli en bedre sjakkspiller, men en maskinanalyse kan være en god støtte når jobben er gjort. ChessBase har gode funksjoner til dette. Partiet mitt mot Bjørn Larsen er analysert med 10 sekunder pr trekk og resultatet gir indikasjoner på hvor i partiet man kan forbedre spillet. 

Jeg har kommentert mitt parti og senere kjørt partiet gjennom en ChessBaseanalyse. Samtidig har jeg funnet fram partier fra Big Database 2017 med samme åpning hvor en eller begge spillerne har en rating på over 2400 i stillingen som oppstår etter at Bjørn har gjort 7.Ld3.. På den måten kan jeg studere hvordan sterke spillere behandler denne åpningen. Her er resultatet.

Egne kommentarer:

Hva en maskinanalyse kan gi:

En pølse i slaktetiden

 

pixabay.com

"En pølse i slaktetiden" er et kjent norsk uttrykk. Men jeg er ikke sikker på at alle vet hva det faktisk betyr, eller spiller hen på. Vel, ok.... Jeg skal ikke gi svaret her. De som ikke er sikre kan lett finne det ved å søke litt på nettet.

Det som jeg imidlertid vil mimre litt om her er vårt medlem i FSS, Bjørn Larsen. Jeg har fått hans fulle tillatelse til å skrive dette.

Det er ikke alle som vet hva Bjørn har drevet med i sitt liv, dvs bortsett fra å være en god sjakkspiller.

Så da går vi litt tilbake i historien, nemlig til hans far, Morten Larsen. Han hadde fra før krigen drevet med salg av kjøtt. Men da han i 1951 bygde hus i Lislebyveien 171 åpnet han samtidig forretning i det som er omtalt som den flotteste daværende butikk i distriktet.

Morten Larsen fikk etter hvert kallenavnet "Kjøtt-Larsen", og så vidt jeg kan forstå var det fullt ut fortjent - i beste betydning. Han bidro selv aktivt i butikken til han var omtrent 80 år. Han ga seg ca rundt år 1980.

Og da kommer vi til Bjørn Larsen! Han overtok forretningen. Kjøttbutikken var fra da av, eller fortsatte å være - i mange år - distriktets mest populære kjøttforretning.

På Lisleby var det selvsagt en rekke trofaste kunder, men ikke nok med det. Fra hele Østfold kom det folk hit for å handle. Faktisk kom det kunder fra Oslo-området for å handle hele partier med svin, lam eller okse. Det sier sitt om kvalitet og rennomé.

Noe av suksessen skyldtes at butikken på Lisleby alltid var først oppdatert på nytt utstyr. Og slik skal det selvsagt være når man er fremadstormende...

Det ble levert varer til en rekke kolonialforretninger, både i nærheten, på Kråkerøy, osv.

Noe av det mest populære var wienerpølsene. Her ble det på det meste produsert over ett tonn i uka !!

Dessuten gikk det gjetord om både den gode fleskepølsa og sveitserpølsa (servelaten).

Det kan nevnes at da mange begynte å gå over til kunstig tarm valgte Larsen å gå tilbake til ekte fåretarm, noe som gjelder ennå. Intet mindre enn imponerende ......

Etter hvert ble det vanskelig å ta opp konkurransen med de såkalte supermarkedene. Så "Mr Larsen" ga seg i år 2001. Men, det var delvis pga helsa. Han mener selv at hadde det ikke vært for det, skulle han ha klart å holde konkurransen oppe noen år til - pga kvalitet !!

 Ok - da kjenner vi vårt medlem, Bjørn Larsen, litt bedre.

Inspirasjonskilde for dette er boka som kom ut i fjor: Vårs fra Lisleby , forfattet av Roy Frantzen.

Den kan forøvrig anbefales på det sterkeste; kanskje særlig for oss som er innflyttere. Da jeg leste den var det som å hengi seg inn i en annen tid....

Sjakk for synshemmede

Sjakk har gjennom tidene vist seg å være et veldig inkluderende spill (eller, det burde i hvert fall være det). Det er et eller annet med sjakk som gjør at man kan begynne å lure på om det er et guddommelig (utenom-jordisk) spill som er gitt som en gave til menneskeheten !?

Vel, nok om det.

Sjakk er et spill som også egner seg utmerket for synshemmede; bare man gjør noen tilpasninger. Vi har noe erfaringer med dette i vår egen klubb; noe som bidrar til ekstra styrke og mangfold.

Det som er vanlig når en synshemmet møter en ikke-synshemmet spiller er at førstnevnte kan benytte et hjelpebrett hvor han/hun kan ta på sine egne brikker (på hjelpebrettet) og registrere stillingen på brettet på den måten. Det kan da skilles mellom de sorte og hvite brikkene ved for eksempel at de sorte er spisse (naglet) på toppen, mens de hvite er flate.

Det er selvsagt litt større sjanse for at det kan bli avvik i slike partier enn i andre. Det som vi kan bli flinkere til i vår klubb er at den som spiller mot en synhemmet passer godt på at det er samsvar mellom stillingen på hovedbrettet, og på hjelpebrettet til den synshemmede. Dermed kan man lettere unngå tungvinte rekonstruksjoner, osv.

Med andre ord; den som spiller mot en synshemmet har hovedansvaret for noteringen av partiet, for å utføre hvert trekk på hovedbrettet, for å opplyse om hvilket trekk som utføres (f eks bonde e2 til e4) og for av og til opplyse om hvordan det står til med betenkingstiden. Det kan høres vanskelig og uvant ut, men det er det overhodet ikke i praksis.

I klubben har vi trukket spillebordet noe til side. Dette er fordi spillerne i et slikt parti har behov for å snakke noe mere enn i andre partier. Vi har god erfaring med dette.

Har du noe forslag ?

 

Det er årsmøte i FSS torsdag 1. februar kl 19:00. Årsmøtet er den store sjansen til å få tatt opp og få stemt over ting som man er opptatt av når det gjelder klubben. Med andre ord, noe som man ønsker en endring på, eller noe nytt man ønsker innført.

I styret vet vi at flere har meninger om ulike ting i klubben; om hvordan ting burde være, osv. Så, årsmøtet er muligheten.

Men - forslag må leveres på forhånd! Det er fordi at styret skal ha en mulighet til å se på forslaget og ta stilling til om de vil anbefale det eller ikke. Uansett skal imidlertid forslaget legges fram på årsmøtet. Årsmøtet (generalforsamlingen) er klubbens øverste organ.

Fristen er torsdag 18. januar kl 19:00.

Man trenger ikke lage noen stor sak for å komme med forslag. Det er nok å skrive for eksempel at jeg mener at FSS skal gjøre "slik og slik". Begrunnelsen er: "......" (kort begrunnelse).

Hvem kan stille forslag? Både medlemmer og bi-medlemmer.

Forslag sendes hvor? Til styret.

Til styret v/ leder:

rolf.livendahl at gmail.com   (at erstatter @)

Alternativt tlf / SMS: 97 68 70 51

En tredje mulighet er å skrive det på et ark og overlevere det til et styremedlem innen fristen.

Terminliste

November 2026
M T O T F L S
1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30