
pixabay.com
"En pølse i slaktetiden" er et kjent norsk uttrykk. Men jeg er ikke sikker på at alle vet hva det faktisk betyr, eller spiller hen på. Vel, ok.... Jeg skal ikke gi svaret her. De som ikke er sikre kan lett finne det ved å søke litt på nettet.
Det som jeg imidlertid vil mimre litt om her er vårt medlem i FSS, Bjørn Larsen. Jeg har fått hans fulle tillatelse til å skrive dette.
Det er ikke alle som vet hva Bjørn har drevet med i sitt liv, dvs bortsett fra å være en god sjakkspiller.
Så da går vi litt tilbake i historien, nemlig til hans far, Morten Larsen. Han hadde fra før krigen drevet med salg av kjøtt. Men da han i 1951 bygde hus i Lislebyveien 171 åpnet han samtidig forretning i det som er omtalt som den flotteste daværende butikk i distriktet.
Morten Larsen fikk etter hvert kallenavnet "Kjøtt-Larsen", og så vidt jeg kan forstå var det fullt ut fortjent - i beste betydning. Han bidro selv aktivt i butikken til han var omtrent 80 år. Han ga seg ca rundt år 1980.
Og da kommer vi til Bjørn Larsen! Han overtok forretningen. Kjøttbutikken var fra da av, eller fortsatte å være - i mange år - distriktets mest populære kjøttforretning.
På Lisleby var det selvsagt en rekke trofaste kunder, men ikke nok med det. Fra hele Østfold kom det folk hit for å handle. Faktisk kom det kunder fra Oslo-området for å handle hele partier med svin, lam eller okse. Det sier sitt om kvalitet og rennomé.
Noe av suksessen skyldtes at butikken på Lisleby alltid var først oppdatert på nytt utstyr. Og slik skal det selvsagt være når man er fremadstormende...
Det ble levert varer til en rekke kolonialforretninger, både i nærheten, på Kråkerøy, osv.
Noe av det mest populære var wienerpølsene. Her ble det på det meste produsert over ett tonn i uka !!
Dessuten gikk det gjetord om både den gode fleskepølsa og sveitserpølsa (servelaten).
Det kan nevnes at da mange begynte å gå over til kunstig tarm valgte Larsen å gå tilbake til ekte fåretarm, noe som gjelder ennå. Intet mindre enn imponerende ......
Etter hvert ble det vanskelig å ta opp konkurransen med de såkalte supermarkedene. Så "Mr Larsen" ga seg i år 2001. Men, det var delvis pga helsa. Han mener selv at hadde det ikke vært for det, skulle han ha klart å holde konkurransen oppe noen år til - pga kvalitet !!
Ok - da kjenner vi vårt medlem, Bjørn Larsen, litt bedre.
Inspirasjonskilde for dette er boka som kom ut i fjor: Vårs fra Lisleby , forfattet av Roy Frantzen.
Den kan forøvrig anbefales på det sterkeste; kanskje særlig for oss som er innflyttere. Da jeg leste den var det som å hengi seg inn i en annen tid....